Skeptisk til vegetarmat?

Dette innlegget er dedikert til min kjære lillebror og dere andre som er skeptiske til vegetarmat. Jeg har uthevet det aller viktigste for dere som ikke er så glade i å lese (min kjære lillebror).

Poenget med dette innlegget er ikke å få alle til å bli vegetarianere (det hadde jo vært fint), men bare ved å kutte ned på kjøttinntaket kan det gjøre en stor forskjell. Det er mange fordeler med å kutte ned på kjøttinntaket, og jeg skal gi dere noen gode grunner hvorfor.

  • Reduserer klimautslippene
  • Tar hensyn til dyras velferd
  • Spiser sunnere
  • Sparer penger 

 



MILJØ

Ifølge FN står industrielt dyrehold til kjøtt- og melkekonsum for 18 % av verdens klimautslipp. Dette tilsvarer faktisk mer enn alle former for transport til sammen. Dersom alle norske husstander byttet ut bare en kjøttmiddag i uka med en vegetarmiddag, vil det bidra til at klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres med 855 000 tonn i året.
EDIT: Ifølge et nyere studie er det ikke 18% som er det riktige tallet, men hele 51%. Les mer om dette her. 

Du lurer kanskje på hva i all verden CO2 har med kjøtt å gjøre? Da vi hadde om dette i naturfagstimen på ungdomsskolen husker jeg det ble en del fnising og rare blikk da læreren fortalte at det er prompen til kua som har skylden for mye av CO2-gassene i verden. En kilo storfekjøtt sørger for utslipp tilsvarende 25,3 kg CO2. Skal du slippe ut like mye CO2 ved å kjøre en vanlig personbil, må du kjøre 126,5 kilometer. I tillegg går det mye drivstoff til for å drifte de store og mange maskinene som brukes i moderne landbruk.  



DYREVELFERD

Det er nok en del av oss som skulle ønske at dyrevelferden innen kjøttindustrien var mye bedre, men det sier seg selv at det ikke er noen annen måte å produsere de store mengdene kjøtt vi mennesker spiser på enn industriell framstilling. Noe av det viktigste man kan gjøre som forbruker, er derfor å sørge for at den enorme etterspørselen etter kjøtt går ned.

I Norge er det svin og fjørfe det går aller mest av, og det er ingen overraskelse at det er disse som blir behandlet verst når det kommer til dyrevelferd. Kravene om at kjøttet skal bli billigere gjør det ikke stort bedre. Økologisk kjøtt koster mer, men dersom man spiser kjøtt sjeldnere burde de fleste ha råd til det. For noen tiår siden var kjøttet mye dyrere enn det er i dag. Da brukte man for det meste kjøtt til fest- og høytidsmat, og enda klarte folk å spise seg mette.

Livet til en normal industrikylling kan beskrives med tre ord: grusomt, brutalt og kort. Først klekkes befruktede egg ut i rugemaskiner på store rugerier. Når kyllingen er en dag gammel transporteres den til oppdretteren. Flere tusen kyllinger tas ut av transportkassene og samles i en stor hall. I dag er det tillatt å ha en hall som tar opp til 125 000 såkalt ?frittgående? kyllinger uten å søke om konsesjon. Etter hvert som de vokser blir det trangere og trangere. På grunn av avføringen som havner på gulvet får mange kyllinger etseskader på føttene og brystet. Kyllingene blir fôret med et spesielt kraftfôr for at de skal vokse raskere. Hadde et nyfødt barn vokst like fort som en slaktekylling, ville ungen veid 100 kg i løpet av en måned. 

Etter ca. 30 dager er det klart for plukking. Kyllingene blir løftet opp etter beina, samlet i et knippe og puttet i kasser som stables i biler. Transporten kan ta inntil tolv timer. Så er det tid for slakting. Kyllingene henges opp etter beina på slaktebånd, for så å slepes gjennom et strømførende vannbad. Dette er for at fuglenes hode skal bedøves før den automatiske kuttekniven skjærer over strupene. Det siste stoppet er skålding og ribbing. I teorien skal de være døde når dette skjer, men det er ikke alltid tilfelle. Den gjennomsnittlige slaktehastigheten i Norge er 8000 kyllinger i timen.



Svineindustrien er en effektiv og billig måte å produsere kjøtt på, og en forklaring på at svinekjøtt til tider er billigere enn hundemat. Grisene lever i store kull som gjør at ikke alle ungene får nok melk, som igjen gjør at ungene skader hverandre, noen ganger mora, i kamp om spenene. Det er derfor det er lov til å file ned tennene på griseungene. Minimumplass for slaktegrisen er 0,8 kvadratmeter for en gris som veier mellom 85 og 110 kilo. Fordi dyra er avlet for rask vekst og magert kjøtt, er det fare for liggesår og beinskader. For å drive griser inn på slakteriet er det lov å gi dem elektriske støt. Gris kan avlives eller gjøres bevisstløse ved hjelp av boltepistol, strøm eller de kan gasses med CO2.





HELSE

En lang rekke undersøkelser har kommet frem til at for mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarm- og endetarmskreft, som er den vanligste kreftformen i Norge for begge kjønn. Å bytte ut kjøtt med grønnsaker, korn og belgfrukter gjør også at du bytter ut mettet fett med umettet fett. Kreftforeningen anbefaler frukt, bær og grønnsaker for å redusere risikoen for kreft i munnhule og svelg, strupehode, spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, lunge, tykk- og endetarm og prostata. Korn og fiber forebygger tarmkreft.

Å bytte ut kjøtt med grønnsaker gjør også at du bytter ut mettet fett med umettet fett. Det reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Et kosthold med mer planter gjør ikke bare at du unngår usunn mat, du får i stede i deg råvarer som virker direkte forebyggende mot masse sykdommer. Du får i deg mer kostfiber, mer antioksidanter, mer omega-3 og omega-6, og en hel del viktige mineraler og vitaminer.



Fortsatt ikke overbevist? Du mener kanskje at det bare er kjøtt og poteter som er "ordentlig mat"? For ikke å snakke om proteiner, de finnes jo bare i egg og kjøtt, eller?

Matprat er noe at de aller fleste har hørt om. Der kan man finne hundrevis av oppskrifter, men ikke noe vegetarisk. Hvorfor? Matprat er eid av Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Deres hovedoppgave er å sørge for høyest mulig kjøttforbruk i Norge. Matprat.no har egne undervisningssider for lærere i mat og helse, og de er også med på å lage boken som brukes i mat og helse- undervisningen på norske skoler. De lærer oss at det er sunt å spise kjempemasse kjøtt, men det er så feil. Klikk på bildet under for å komme til siden.



Kjøttbransjen prøver å få oss til å kjøpe mer kjøtt ved å gi oss en oppfatning om landlig idyll som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre. Kjøttet fra industrikylling går under navn som "Den stolte hane", "Gullkylling" og "Gullhøns". Svinekjøttet får navn som "Edelgris" og "Skogsbacon". Smart Club reklamerer med at den gode smaken til Gullkyllingen "skyldes fôret og oppvekstmiljøet i det frodige Vestfold". Du ser for deg kyllinger på grønne enger ikke sant? Sannheten er at Gullkyllingen aldri er utendørs, bortsett fra når de tas inn og ut av transportbilen som kjører dem til slakt. 

Under ser dere en oversikt over proteininnhold i ulike matvarer. Jeg har uthevet matvarene som ikke er animalske og tatt med ulike kjøtttyper osv. for at dere kan sammenligne. Det er altså ikke nødvendig å spise kjøtt for å få i seg proteiner. Soyaprotein (tofu for eksempel) har som dere ser mye høyere proteininnhold en noe kjøtt. 


Tallene er hentet fra Proteiner.no

 // informasjon hentet fra kokeboken "Kjøttfrie dager" og infosidene til Dyrevernalliansen.

#vegetar #kjøttfrimandag #kjøttfriedager #kosthold #mat


Malin Prytz





En blogg med hovedfokus på min hjertesak: dyrevelferd ♥

Kontakt: minhjertesak@hotmail.com

Follow on Bloglovin



Bla i bloggen



 



hits